Category Archives: Norsk

Fra arkivet (del 2)

Som vi husker fra forrige episode så ligger det mye spennende og variert ute av nostalgiske NRK-programmer. La oss gå rett på sak med hva jeg har funnet siden sist:

Topp 20

I motsetning til hva jeg trodde, viste det seg at HC Andersen ikke var opprinnelig programleder . Det var faktisk en hel sesong før han tok over. Spekket med musikkvideor, intervjuer og mer eksperimentelt enn jeg husker det. Musikkmessig varierer det utifra hvor mye du liker det glade 90tall, men noe er glemt og noe har kanskje holdt seg bedre enn forventet. På godt og vondt er Topp 20 et innblikk i hva-nå-enn som var populært på det tidspunktet.

Flukta frå Dyreskogen

Koselig animasjonsserie om dyrene som samlet må flykte fra skogen de bor i når menneskene ødelegger den. Heldigvis har padde besøkt Hjorteparken, en nasjonalpark der de kan være trygge og i fred. Dermed legger de ut på en reise til sitt nye hjem, og møter en rekke utfordringer og hindre på veien. Serien har fortsatt noe av den beste intromusikken som er laget. Tror ikke jeg fikk sett første episode (eller bare deler av den) når serien ble sendt opprinnelig så fikk endelig sett hele nå. Senere sesonger går under navnet Dyra i Hjorteparken, men det ser ut som alt ligger ute.

Bård og Harald++

I humor-hjørnet fant jeg Åpen Post, Team Antonsen og Uti vår hage! Bortsett fra enkeltklipp av sketsjer på Youtube ante jeg ikke at så mye av det lå ute. Gledelig overrasket, her er det time på time med klassiske sketsjer og karakterer. 🙂

egentlig

Lettere relater så er også deler av (eller alt?) av egentlig tilgjengelig. Problemet her er at mye av humoren baseres på satire eller aktuelle saker så er det vanskelig å ta poengene uten å ha fulgt med på nyhetene den uken det ble sendt. Så en episode og enkelte av vitsene referte helt åpenbart til “noe”, men det var vanskelig å få tak på hva den opprinnelige saken egentlig var.

Sikker på at det fortsatt ligger mye gull i arkivene som jeg har glemt eller som jeg rett og slett ikke har sett før. Stay tuned…

Fra arkivet (del 1)

(alternativ tittel: Perledykk i arkivene) En av mine hobbyer er å se gamle TV-program på nytt. Selv om en del har holdt seg bra er det ikke fullstending overlapp med hva som fortsatt fungerer og programmene som brente seg fast i minnet. (Som et eksempel har jeg fra sikre kilder at BBC sine Narnia-serier som ble vist i forkant av jul og påske, de… bør man ikke se på nytt.)

Uansett, i kampen om alle streamingtjenestene er det lett å glemme at også NRK sitter på arkiver som går flere tiår tilbake. Siden de har laget mye av innholdet selv, sitter de også på rettighetene til å ha TV- og radioprogrammer tilgjengelig i nettspilleren sin. Her er et lite utvalg i alt som finnes der:

Lillehammer OL ’94

Hva er mer naturlig å starte med en åpningsseremonien fra Lillehammer OL? Hele seremonien inkludert tenning av den olympiske ild og dansene vetter. Selv om grafikk og utforming er gjenkjennbar er det også overraskende lenge siden. Avslutningsseremonien ligger også ute, der det onde vettene til slutt tar over.

Charleys Tante

Farse med Rolv Weselund som den titulære tanten. Der andre farser har blitt sendt gang på gang, tror jeg bare jeg rakk å se denne en gang på TV. Modent for gjensyn her.

Midt i smørøyet

Hele ni årganger med ukens og lørdagens høydepunkt. Midt i Smørøyet var et ungdomsprogram med ulike temaer, sketsjer og serier. I tillegg til en ung Bertine Zetlitz som programleder dukker det også opp et par andre kjente fjes som liveopptreden av Espen Lind mens han ennå kalte seg Sway. Jeg vet jeg har sett de siste sesongene, men det er varierende hva som har festet seg og ikke. Det er også gøy å se gjester og medvirkende som senere har blitt kjent for helt andre ting, f.eks. sketsjene med Aslak fra gatas parlament og Hege Skøyen!

Savner Go’ Elg som hadde fast sendetid på fredagene, selv om det er en viss fare for at det kanskje ikke har holdt seg like bra. Antar grunnen til at det ikke ligger ute er pga rettigheter, da de pleide å flette serier og tegnefilmer inn i resten av programmet.

Brødrene Dal

Flere av seriene ble vist som en del av nevnte Midt i Smørøyet, men tre av seriene ligger også ute separat: Professer Drøvels Hemmelighet, Spektralsteinene og Legenden om Atlant-Is. Har alltid likt Brødrene Dal, spesielt utforsking av det ukjente og mysteriene rundt ekspedisjonene. Enkelte av episodene er riktignok lengre enkelt-sketsjer uten at det skjer så mye, men fortsatt veldig mye bra.

KLMs Vorspiel

Bonus: en annen KLM-serie fra tidlig 90-tall, nemlig Vorspiel . Stort sett enkeltstående skjetser, men også parodier som metrologene og en sammenhengende historie om “atomkofferten”.

Og det er bare hvis vi skraper i overflaten. Det ligger mye annet der for den som leter, min største utfordring er å huske hvilke programmer som finnes og ikke minst hva de het. Til tross for dette gjenoppdager jeg stadig nye (les:gamle) ting med jevne mellomrom, så det er ikke usannsynlig at det dukker opp en del 2. Følg med i neste episode…

Ukens kommando: git clone –depth

I blant så trenger jeg å sjekke ut et repo for å gjøre mindre endringer. Hvis repoet er ganske stort (årlang historikk, utallige bildefiler og gudene vet hva) så vil mesteparten av tiden gå med til å laste ned og kverne all historikken for disse filene. Det er jo strengt tatt overflødig når jeg bare skal fikse en stavefeil, pushe fiksen og så neppe røre repoet igjen. I disse tilfellene er det kjekt å vite at du kan hoppe over mye av historikken når du kloner. F. eks. git clone --depth=10 <reponavn> vil sjekke ut repoet, men tar kun med de 10 nyeste commitene. Ved å justere på --depth-flagget kan du ta med så mye eller lite du ønsker.

Pluss: går raskt og lettvint.
Minus: hvis du skal jobbe med flere eller større endringer eller lete i historikken lønner det seg heller å klone alt. Med mesteparten av historikken kuttet vil verktøy og commit-log anta at prosjektet oppstod i den første commiten du har tilgjengelig, hvilket sannsynligvis er misvisende for hvem som har jobbet på de ulike delene av kodebasen.

Alt i alt kjekt hvis du skal pushe en rask engangs-fiks og ikke har repoet tilgjengelig fra tidligere.

PS. Bazaar har tilsvarende funksjonalitet, bzr branch --stacked <reponavn> som lager en lokal utsjekk med nyeste versjon uten lokal historikk.

OpenBSD, python og wxallowed

(Mest som notat for meg selv, slik at jeg har mulighet til å finne tilbake til hvilke endringer jeg har gjort)

Nyere versjoner av OpenBSD (muligens introdusert i 6.1?) håndhever W^X som standard for alle programmer. Dette er en sikkerhetsfunksjon som gjør at programmer kan skrive eller kjøre deler av minnet, men ikke gjøre begge deler på samme minneområdet. Forsåvidt nyttig siden det hindrer at programmet kan (bli lurt til å) skrive nye instruksjoner som så blir kjørt.

Som sagt, en god ide, men etter å ha oppgradert VMen min til OpenBSD 6.1, støtte jeg på et bittelite problem i at python nektet å kjøre. Av det jeg kunne se av feilmeldinger var det fordi python bryter mot W^X på et vis og dermed ble nektet å kjøre. Siden jeg trenger å kunne kjøre python på dette systemet, var den en litt hard blokker. Søkte litt rundt omkring og fant flere som hadde støtt på tilsvarende problem. Som en workaround er det mulig å legge til `wxallowed` for filsystemet der python kjører fra i `/etc/fstab`. (Se stackoverflow for litt mer info)

Så jeg la til `wxallowed` til `/usr/local`, startet VMen på nytt, og da kjørte python uten problemer. Det åpenbare problemet er at jeg har en nyttig sikkerhetsfunksjon som jeg har slått av for et sett binærfiler, da jeg fant noen bedre fiks. 🙁 For min del er det ikke noe stort problem da jeg hovedsaklig kjører OpenBSD for å sjekke at Widelands bygger på flere platformer, selv om jeg gjerne skulle gjort det “ut-av-boksen” uten slike endringer. Det er neppe en endring jeg ville gjort i produksjon uten å grave dypere.

Hiphop-dokumentarer

For litt over en uke siden la NRK ut Takin Ova, en dokumentar i fire deler som skildrer hiphopens historie her i Norge. Tittelen er selvfølgelig tatt fra Tommy Tee og TP Allstars sin klassiker som slo igjennom med et brak mot slutten av nittitallet. Med intervjuer av de fleste sentrale aktørene og klipp følger vi veien fra sær subkultur til en markant og dominerende del av mainstreamen.

Jeg så gjennom alle fire episodene dagen de ble lagt ut og var veldig fornøyd med resultatet. Det skinner gjennom at dokumentarskaperne er engasjerte og har ønsket å vise både hvordan men også hvorfor kulturen har utviklet seg som den har. En ting jeg likte spesielt godt var at de hadde intervjuet artister fra alle tidsepokene, fra Leo fra A-team og B.O.L.T. Warhead til Cezinando. Det viser veldig godt spennet og ikke minst hvordan hiphop-scenen har forandret seg siden 80-tallet.

Til tross for at historikken er godt dekket fra den spede start, til bølgen med norskspråklig rap frem til i dag, skulle skulle jeg gjerne sett at de hadde lengre tid både til å dekke mer og til å gå i dybden på ting. Ellers synes jeg det trakk litt ned at selv om det er intervjuer og fokus på andre steder, ender deler opp med å være litt Oslo-sentriske. Nå er veldig naturlig når mye av det som skjer og har foregått har utspilt seg der, men merket at f.eks. Trondheim knapt nok var nevnt. Med aktører som Fremmed Rase, Trepan og ikke minst 2xH-festivalen (som riktignok ble vist klipp fra) så blir det en del som jeg vil tro har påvirket historien men som ikke alltid i like stor grad trekkes frem når den fortelles.

Alt i alt en veldig solid og god dokumentar, og kan anbefales til hiphop-hoder og musikkinteresserte generelt.

Dette er ikke første dokumentaren om norsk hiphop som har blitt laget eller sendt på NRK. Blant annet laget Lydverket en rundt 2002-2003(?), men ser ikke ut som den ligger på NRK sine sider nå. Husker jeg har opptak av denne på kassett som har blitt sett om og om igjen. Det var første gang jeg hørte om A-team og B.O.L.T. Warhead og i hele tatt første gang jeg ble introdusert for hva som hadde skjedd før Tee Productions kom inn i bildet.

Det finnes også en dokumenter eller program til, som NRK sendte en gang på tidlig nittitall med det passende navnet Vandaler Vrenger Plater. Det handlet om hiphop, de forskjellige elementene og hvordan kulturen spirte.

Programmet gir et tidsutsnitt av det norske hiphopmiljøet anno 1990 som står i ganske skarp kontrast til dagens situasjon. Jeg så det ganske nylig for første gang og det var ganske fascinerende å få et innblikk i en periode hvor miljøet var veldig lite og de så vidt hadde begynt å gi ut musikk. Programmet blir sånn sett et dypdykk inn i kulturen og miljøet med intervjuer av bla. A-Team, Mc Cey og Tommy Tee med tidenes hanekam.

Det er sannsynligvis et av de få opptakene som dokumenterer norsk hiphop på den tiden, og jeg er glad det ligger tilgjengelig. Veldig interessant å få et lite glimt inn i miljøet på den tiden. Litt synd at bakgrunnsmusikken er mikset for høyt så den til tider drukner intervjuene, så det er dessverre deler som er vanskelig eller umulig å få med seg.

Det jeg ikke hadde fått med meg før nå var at VVP var en programserie, hvor hver sending var dedikert til et tema. Virker som de la flid i å få tittelen for hvert program til å passe forkortelsen på serien.

Finn bugs automatisk med SonarQube

Tilbake igjen etter JavaZone-konferansen som var i forrige uke. Alltid hyggelig å møte igjen kollegaer og eks-kollegaer jeg ikke ser så ofte, samt faglig påfyll.

I år holdt jeg en lyntale om SonarQube, bruk av statisk kodeanalyse og litt om hva slags problemer eller bugs vi kan oppdage. Målet er å kunne kontinuerlige sjekke etter problemer i kodebasen slik at vi kan rette dem opp i god tid før de havner i produksjon. Hvis dette høres interessant ut, ble det lagt ut opptak av foredraget  mitt.

(JavaZone var forøvrig veldig raske med å legge ut videor i år, og hadde lagt ut store deler allerede før konferansen var over.)

Maven – mer enn clean install

Tidligere denne uken var jeg på JavaZone-konferansen. Jeg så en rekke foredrag, hilste på gamle kjente og holdt en lyntale om Maven.

Maven er et byggverktøy som også holder orden på avhengighetene dine og ofte brukt i Java-prosjekter. Typisk bruk av Maven innebærer mvn clean install for å bygge et prosjekt og kjøre alle testene, men jeg ønsket å snakke litt om de andre tingene Maven kan gjøre.

Hvis dette høres interessant ut, finnes det en lengre beskrivelse av lyntalen i programmet, og du kan også se video av presentasjonen.

apt-get update

Et kort lite tips hvis du bruker apt-get mye: hvis du bruker en relativt ny utgave av distroen din kan du sannsynligvis bruke apt istedenfor. Apt er fire tegn kortere å skrive og fungerer som forventet for alle de vanligste valgene:
apt-get updateapt update
apt-get dist-upgradeapt dist-upgrade
osv.
Som en ekstra bonus viser apt teksten i ulike farger for å indikere fremgang.

Så hvis du sitter på Ubuntu 14.04 eller nyere, kan det være kjekt å gå over til apt fremfor apt-get.

Jeg er usikker på om apt vil ta over/pakke inn all funksjonaliteten til apt-get på sikt, men inntil videre er det fortsett et par valg som kun finnes i apt-get. Det jeg har merket mest er at jeg fortsatt må kjøre apt-get autoremove, men det er ikke noe jeg gjør ofte nok til at det er plagsomt.

Ukens kommando: df -i

For en stund tilbake støtte jeg på et sært problem. Jeg forsøkte å installere noe, men Ubuntu fortalte meg at det ikke var mulig siden harddisken var full. Det hørtes veldig rart ut, siden jeg kunne se at harddisken hadde mer enn nok ledig plass. Jeg lurte på noe kanskje rapporterte feil mengde ledig plass, så jeg dobbeltsjekket med nautilus og df -h som viste de samme tallene. (For de som ikke kjenner den fra før, kommandoen df viser størrelse, brukt og ledig plass på harddiskene. Jeg bruker flagget -h for å få med benevning som er litt enklere for mennesker, feks. M for Megabyte, G for Gigabyte, så jeg slipper å regne sammen bytes selv.)

Etter å ha tenkt på hva dette kunne skyldes en stund kom jeg på inoder. Hva er en inode? Kort fortalt er en inode metadata om et område på disken. Den vil typisk inneholde informasjon om filstørrelse, eierskap, rettigheter og lignende. Hver fil eller mappe har en tilhørende inode som peker til den og holder på metainformasjonen om den.

Det jeg husket jeg hadde hørt om inoder var at det er et gitt antall av dem. Hvis man legger til mange nok (spesielt små) filer vil man før eller senere gå tom for inoder for å holde orden på disse. Denne situasjonen hørtes veldig teoretisk ut, så jeg hadde ikke tenkt over det som en reell problemstilling. Likevel, det kunne jo muligens forklare feilmeldingen jeg fikk.

Etter litt søking fant jeg ut hvordan jeg kan se hvor mange inoder som er i bruk. Det viste seg fort at df også har støtte for dette; df -i vil vise antall, brukte og ledige inoder. Maskinen som rapporterte full disk viste seg å ha mye ledig plass i Gigabytes, men kun et fåtall tilgjengelige inoder for å kunne opprette nye filer. Aha! Så varslet om full harddisk betydde i dette tilfellet egentlig for få inoder til å legge til nye filer (som jo forsåvidt betyr at den er full).

Nå som jeg visste hva problemet var, fjernet jeg fjernet en del eldre pakker som jeg ikke lenger trengte. Dette frigjorde flere inoder, som jeg verifiserte med df -i, og jeg kunne gå videre med installasjon av programmene jeg ønsket. Så hvis du får feilmeldinger om at harddisken er full, selv om det ser ut til å være mye ledig plass på den, kan det være en ide å sjekke om det er ledige inoder som er problemet.

PS. Det er ingen garantier for at dette blir en ukentlig spalte, men jeg likte navnet idet jeg skrev overskriften.

Hvordan få fine farger i git

Mange prosjekter bruker git til versjonskontroll, så de fleste utviklere har brukt det på et eller annet tidspunkt. Dessverre (og til min irritasjon) ser det ut som standardinnstillingene til git-klienten bruker samme farge på all utdata. Den har heldigvis innebygget støtte for bruk av flere farger der det er hensiktsmessig, som er noe av det første jeg slår på når jeg setter opp git på et nytt system.

Med farger får vi blant annet tydeligere markering av hvilken gren vi står på, men den viktigste fordelen er at differ (både endringer som ikke er commitet og eldre) blir fargekodet. I eksempelbildet ser vi klart hvilke linjer som er fjernet, lagt til eller forblir uendrete siden de er merket henholdsvis rødt, grønt og hvit (standard). Dette gjør det mye klarere og lettere å få oversikt sammenlignet med å manuelt forsøke å se hva som fjernes eller legges til i et sett med endringer der alle er listet med samme farge .

Eksempel på git med fargerSå som en huskelapp til meg selv og andre, kjør:

git config --global color.ui true

for å  slå på farger i git-klienten. Det er også mulig å spesifisere mer detaljert i hvilke situasjoner du ønsker farger og ikke, se dokumentasjonen for detaljer.