Category Archives: Norsk

Hvordan få fine farger i git

Mange prosjekter bruker git til versjonskontroll, så de fleste utviklere har brukt det på et eller annet tidspunkt. Dessverre (og til min irritasjon) ser det ut som standardinnstillingene til git-klienten bruker samme farge på all utdata. Den har heldigvis innebygget støtte for bruk av flere farger der det er hensiktsmessig, som er noe av det første jeg slår på når jeg setter opp git på et nytt system.

Med farger får vi blant annet tydeligere markering av hvilken gren vi står på, men den viktigste fordelen er at differ (både endringer som ikke er commitet og eldre) blir fargekodet. I eksempelbildet ser vi klart hvilke linjer som er fjernet, lagt til eller forblir uendrete siden de er merket henholdsvis rødt, grønt og hvit (standard). Dette gjør det mye klarere og lettere å få oversikt sammenlignet med å manuelt forsøke å se hva som fjernes eller legges til i et sett med endringer der alle er listet med samme farge .

Eksempel på git med fargerSå som en huskelapp til meg selv og andre, kjør:

git config --global color.ui true

for å  slå på farger i git-klienten. Det er også mulig å spesifisere mer detaljert i hvilke situasjoner du ønsker farger og ikke, se dokumentasjonen for detaljer.

 

Richard Stallman holder foredrag i Oslo førstkommende fredag

Norwegian Unix User Group (NUUG) og Friprog-senteret har invitert Richard Stallman til å holde foredrag i Oslo fredag 1. Mars. For de som ikke vet det, er Stallman (også kjent som rms) en av initiativtakerene til friprog-bevegelsen, samt grunnlegger av Free Software Foundation og GNU-prosjektet. I tillegg har han vært involvert i utviklingen av GCC, Emacs og selvfølgelig programvarelisenser for fri programvare, deriblant GNU General Public License (GPL).

Foredraget vil handle om fri programvare og GNU-prosjektet. For mer detaljer, se NUUG sin informasjon om arrangementet.

Steam for Linux beta tilgjengelig for alle

Som en tidlig julepresang har Valve gjort betaversjonen av Steam for Linux tilgjengelig for alle. Steam er først og fremst Valve sin klient for digitalt salg av spill, men håndterer også oppdateringer, flerspiller og mye mer. Etter at Valve annonserte at en Linux-versjon var underveis og en privat beta som startet i Oktober, er nå betaen utvidet slik at hvem som helst kan teste den ut. Inntil videre er Ubuntu 12.04 og senere versjoner støttet, men det virker ikke utenkelig at dette kan utvides til flere distribusjoner på sikt.

Sammen med Steam-klienten har de også portet flere av spillene over til Linux, på samme måte som de gjorde ved lanseringen for OS X. (I enkelte tilfeller kjører til og med Linux-versjonen bedre.) Samtidig har de samarbeidet med andre aktørerer, blant annet var de med på forrige Ubuntu Developer Summit og de har også hjulpet til med å forbedre grafikkdrivere. Det er spennende å se at Valve satser på Linux, hvilken oppslutning Steam får og hvilken effekt utvidelsen av spillbiblioteket gir.

Hvordan få virtuelle maskiner i Virtualbox til å koble seg til Internett på Ubuntu 12.10

Ubuntu 12.10 ble sluppet mot slutten av forrige måned, og jeg støtte på et par problemer ettter å ha oppgradert. Det rareste var at de virtuelle maskinene jeg har i Virtualbox ikke klarte å få tilgang til noen nettsider eller Internett generelt. Jeg bruker Virtualbox til en del virtuelle maskiner, både for ulike versjoner av Ubuntu men også for å teste ut andre operativsystemer. Siden ingen av de klarte å koble seg til Internett uavhengig av hva de kjørte, konkluderte jeg fort med at problemet lå i Virtualbox. Dette ble bekreftet etter en kort runde detektivarbeid der jeg fant en relevant feilrapport, både for Ubuntu og Virtualbox.

Som det kommer frem av Ubuntu sin feilrapport og Virtualbox sin er den underliggende årsaken hvordan Virtualbox sender DNS-spørringer. Det ser ut til å kun gjelde maskiner der nettverkstilkobling er satt til NAT, som er standard for Virtualbox.

Heldigvis er det mulig å få ting til å fungere igjen. Ved å åpne en terminal og kjøre kommandoen

VBoxManage modifyvm "maskin_navn" --natdnshostresolver1 on

vil den virtuelle maskinen heller bruke vertens DNS istedenfor. Dette fungerer uten problemer, men må endres for hver enkelt maskin.

Håper dette var til hjelp for andre som har støtt på samme problem.

Ubuntu Quantal Alpha 3 kan prøves ut

Forrige torsdag ble den tredje alfa-versjonen av neste Ubuntu-versjon (kodenavn Quantal Quetzal) tilgjengelig.  Ifølge den foreløpige planen vil den endelige versjonen være ferdig 18. Oktober. Ubuntu følger seks måneders utviklingssykluser, og siden forrige offisielle versjon kom i April, betyr det at vi nå har kommet halvveis. Dette er dermed et godt tidspunkt til å teste den kommende versjonen for å se hvordan ting fungerer og rapportere feil mens det enda er god tid til å fikse dem.

Selv har jeg hatt utviklingsversjonen kjørende i en virtuell maskin i lengre tid nå, og det meste ser ut til å fungere. Den største endringen hittil er i stor grad nyere versjoner av mesteparten av den inkluderte programvaren. Bortsett fra enkelte småfeil fungerer det meste problemfritt med tanke på at det er en utviklingsversjon med hyppige endringer.

Hjelp, hva gjør jeg hvis en virtuell maskin bruker alt minnet mitt?

Jeg liker å kunne bruke virtuelle maskiner (fortrinnsvis Virtualbox), siden de gir meg mulighet til å teste ut forskjellige programmer eller andre ting uten at det forstyrrer oppsettet på maskinen jeg jobber på til vanlig. Dette gjør det enklere å eksperimentere mer fritt, og enklere å gå tilbake til slik det var før hvis noe går skeis.

Men, fra tid til annen, har jeg hatt problemer med at jeg har startet en virtuell maskin for mye. Enten fordi jeg hadde tenkt å se hvordan de virtuelle maskinene oppførte seg i nettverk eller rett og slett fordi jeg glemte jeg hadde andre kjørende. Særlig hvis det er lite minne (RAM), er det lett å ende opp i situasjoner hvor ting går såpass tregt at de tilsynelatende fryser vertssystemet. På dette tidspunktet er det selvfølgelig mulig å slå maskinen av og på igjen, men da mister jeg alt jeg har lagret, samt det tar ekstra tid. I tillegg er det ikke nødvendig, siden det er fullt mulig å bruke VirtualBox via kommandolinjen.

Si du kjører Ubuntu (eller en annen Linux-distro) og du nettopp har startet en ny virtuell maskin som sammen med de andre tar opp mesteparten av minnet og tilsynelatende fryser systemet dit. Trykk Ctrl+Alt+F1 for å komme til en annen virtuell terminal (hvordan du kommer tilbake igjen, tar vi for oss senere). Der vil du bli møtt av en svart skjerm med hvit skrift der du kan logge deg inn med brukernavn og passord. Etter en vellykket innlogging, vil du ha tilgang til en kommandolinje der du kan skrive inn kommandoer.

VirtualBox har en ypperlig klient for kommandolinjen som så vidt jeg vet kan gjøre alt det samme som det grafiske programmet. Kjør vboxmanage for å se alle mulighetene som er tilgjengelig. Det vi er interessert i nå er muligheten til å liste hvilke maskiner som kjører. vboxmanage list runningvms vil skrive ut en liste over de maskinene som kjører for øyeblikket. F. eks.
"maskin1" {masse-tall-og-bokstaver}
"maskin2" {masse-tall-og-bokstaver}

Vi har dermed navnene på de to maskinene som kjører. La oss si vi ønsker å pause den første, “maskin1”. Dette gjøres ved å kjøre følgende kommando: vboxmanage controlvm "maskin1" pause. Hvis du kjører vboxmanage controlvm ser du hvilke andre endringer du kan gjøre med maskinen, så lenge du oppgir navnet eller iden på maskinen der endringene skal gjøres. For å gå tilbake til det grafiske skrivebordet der vi kom fra, trykk Ctrl+Alt+F7. (Husk vi brukte Ctrl+Alt+F1 for å komme hit, og det er lignene terminaler fordelt på de forskjellige F-tastene).

Tilbake på skrivebordet bør ting fungere litt bedre siden den virtuelle maskinen som ble pauset opptar mindre av minnet i bruk. Du kan nå velge å stoppe maskinen helt, eller om du vil lukke andre programmer for å kunne kjøre ting samtidig. (Husk forøvrig at når du er ferdig bør du logge ut fra terminalen på Ctrl+Alt+F1 ved å bruke kommandoen exit.)

Jeg har visst brukt Ubuntu en stund

Jeg la for en tid merke til at Ubuntu 8.04 ikke lenger er støttet. (Dette gjelder kun utgaven for vanlige PCer, den til tjenere er støttet nesten to år til.) Det er litt rart å tenke på siden det var den første versjonen av Ubuntu jeg prøvde. Jeg hadde ikke tenkt over at det hadde gått så lang tid, men det viser seg altså at jeg har brukt det en stund etter å ha prøvd det første gang.

Etter å ha lastet ned bildefilen og brent den ut på en CD, satt jeg spent og ventet på at den skulle starte opp. Som jeg hadde hørt var det mulig å kjøre operativsystemet direkte fra CDen og jeg kunne teste alle programmene og se hvilke innstillinger som kunne justeres. Det virket veldig nytt og annerledes enn Windows, men det tok under 10 minutter fra skrivebordet var synlig til jeg hadde en god oversikt over hvor alt var.

Jeg husker jeg var imponert over hvor mye det var plass til på CDen. I tillegg til selve Ubuntu, fulgte OpenOffice med (og jeg tror Gimp var inkludert på den tiden). Under legg til/fjern programmer (som etter hvert ble erstattet av programvaresenteret) var det mulig å finne og installere et utall forskjellige programmer. Siden det var mulig å teste Ubuntu uten å installere noe, startet jeg opp fra CDen en del ganger for å utforske og se hva som var mulig før jeg til slutt endte opp med å installere det ved siden av Windows.

Det har nå gått tre år siden 8.04 ble utgitt og den er ikke lenger offisielt støttet. De utgavene som har langtidsstøtte (LTS) mottar oppdateringer i tre år for skrivebordet og fem år for tjenere. For de som ønsker LTS er det naturlige valget å oppgradere til 10.04 som kom i fjor, og vil være støttet i to år til. Det er også mulig å oppgradere til de vanlige versjonene som slippes hvert halvår. Disse hyppigere utgivelsene har nyere versjoner av programmer, men er mottar til gjengjeld oppdateringer en kortere periode enn LTS-versjoner. Selv holder jeg meg til å oppgradere hvert halvår, men jeg ser verdien av utgaver som blir støttet i lengre perioder av gangen. Neste LTS er ventet til neste år, men allerede til høsten kommer en vanlig versjon. Samtidig blir støtten for noen av de eldre versjonene avsluttet. Ubuntu har endret seg mye på bare de par årene jeg har brukt det, så det blir spennende følge utviklingen videre.

Widelands bygg 16 er offisielt ute!

Skjermbilde fra Widelands med et hovedkvarter omgitt av andre bygninger.

Merk: Jeg er involvert i dette prosjektet, og dermed neppe helt nøytral.

Widelands er et friprog strategispill med fokus på å bygge opp et fungerende samfunn. I tillegg til å balansere økonomien og sørge for at innbyggerene dine produserer de ressursene de trenger, må du også forsvare dem mot andre stammer. Det er mulig å spille som tre ulike stammer (atlantere, barbarer eller Imperiet) som hver har sine styrker, svakheter og unike sider. Du kan både spille alene eller sammen med andre på lokalt nettverk eller over Internett. Tidligere i dag ble den endelige versjonen av Widelands bygg 16 sluppet, med få endringer fra slippkandidaten for to uker siden.

Den nye versjonen inneholder blant annet

  • En ny kampanje der historien handler om de overlevende fra da Atlantis sank.
  • En ny innføring har blitt lagt til.
  • Skip har blitt introdusert. De gjør ikke så mye hittil, men vil komme sterkere tilbake senere.
  • Flere nye oversettelser har blitt lagt til og forbedret. Spillet er tilgjengelighet i sin helhet på engelsk, tysk, fransk, og nederlandsk. I tillegg er over 60% oversatt til norsk (bokmål).
  • Et mengde feil har blitt rettet siden bygg 15, inkludert flere som krasjer spillet.
  • All “midlertidig grafikk” har blitt faset ut, og alle hus og arbeidere i de ulike stammene har nå blitt lagt til.

og mye annet nytt og forbedret.

Se også den offisielle annonseringen for flere detaljer, eller widelands.org for mer informasjon, forum, og for å komme i kontakt med andre spillere. Fra annonseringen kan du også laste ned nyeste utgave. Dessverre er kun versjonen for Windows og kildekoden (innebærer å måtte kompilere Widelands selv) tilgjengelig akkurat nå. Regner med at en versjon for Mac kommer snart har blitt lagt til, og at Widelands også er på vei til de ulike Linux-distribusjonene (hittil inkludert i Arch Linux, samt vil være en del av neste utgave av Ubuntu og Debian).

Første test av Debian Wheezy

Morsomt. Installerte Debian Wheezy på en virtuell maskin tidligere ikveld.

For de som ikke vet det er Wheezy det gjeldende navnet på testing-varianten av Debian. Den inneholder nyere pakker enn den stabile versjonen (Squeeze, som ble sluppet tidligere i år), og er beregnet for utviklere eller de som vil teste neste versjon. En gang i uken blir det generert nye bilder av CDer/DVDer man kan bruke til å installere Debian. Etter at Squeeze ble sluppet, leste jeg at det var en lang rekke med nye versjoner av programpakker som skulle bli lagt til, så jeg var spent på hvilke oppdateringer som var blitt gjort siden da.

Jeg hadde lastet ned installasjons-CDen for denne uken og startet opp fra den i en virtuell maskin. Installasjonen gikk helt fint, og jeg fikk startet maskinen med nyinstallert Debian. Så skulle jeg installere et par programmer, med det var snarere sagt enn gjort. Jeg oppdaget raskt at hverken update-manager eller synaptic hadde blitt lagt inn under installasjonen. Litt uventet, men det er tross alt testing. Ok, da kan man jo bare bruke ‘apt-get install’ fra terminalen, det er jo ikke noe problem. Hm… den ser ikke ut til å finne noen av pakkene jeg vil installere? Så jeg sjekket /etc/apt/sources.list og der var kun sikkerhetsoppdateringer og CDen lagt til som steder man kunne installere fra. Flott. Heldigvis hadde jeg lest om hvordan man manuelt legger til kilder i sources.list før, så det var ikke noe problem. Etter å ha lagt til arkivet for Wheezy (og kommentert ut CDen, siden den ikke ville være til stor hjelp), oppdaterte jeg pakkelistene og la inn det jeg ville ha.

Litt tungvint kanskje, men det gikk da. Jeg er generelt fan av problemer som ikke er for omfattende eller frustrende, men akkurat innenfor grensen til hva jeg allerede vet eller kan sette meg inn i. Jeg regner i utgangspunktet med at jeg egentlig skulle hatt grafiske verktøy for å kunne installere og oppdatere programmer ut av boksen, men noe gikk feil under installasjonen. Sannsynligvis vil kommende installasjonsbilder løse problemet snarlig, og hvis ikke bør jeg vel nesten rapportere det.

Oppdatering: Jeg har i ettertid prøvd med nyere bygg av Wheezy som har fungert uten problemer. Enten gjorde jeg en tabbe under installasjonen, eller så hadde jeg uflaks med den versjonen som var tilgjengelig den uken.

Radiominner

I det siste har p3* lagt ut klipp og intervjuer om eldre programmer. Bla Howard og XL som ble sendt rundt midten av/sent 90tall. Jeg må innrømme at jeg ikke hørte noe særlig på XL, men vet jeg hørte en del programmer der Howard var med. Spesielt Ti i skuddet, som sammen med Topp20 i mange år påvirket hva slags musikk jeg fikk med meg. Og ja, en god del av det var gjennomsnittelig 90talls musikk, ikke le. (Basert på de låtene jeg har hørt om igjen senere var noe av det ikke så ille, mens andre ting… var det.)

Ettersom p3 har utviklet seg og endret programmene siden det startet, har de hatt en tendens til å legge ned de mest suksessfulle programmene sine. Det er forsåvidt en forståelig ide at man gir seg på topp, fremfor å skvise et konsept ut gjennom flere sesonger enn man burde. På tross av det mener jeg fortsatt det er et par programmer som kunne fått lov til å gå en sesong eller to til. Det virker også som om de sikter seg inn på en litt annen målgruppe enn de har gjort tidligere, siden jeg finner stadig færre programmer jeg hører på fast. Per i dag sitter jeg igjen med National Rap Show, og Røyking dreper som begynte nylig, som samlet ikke blir mange radiotimene på en uke. Sammenlignet med perioden jeg hørte mest, fikk jeg vel med meg Are og Odin, Kaliber og Karate, samt deler av MusikkMisjonen og Urørt senere på kvelden. Dvs i overkant av fem timer radio på en hverdag.

Jeg fant forresten ut at Karate sannsynligvis blir sendt i reprise på NRK Gull. Kanskje jeg kan begynne å høre på det igjen?

*eller petre som det het i begynnelsen, og enkelte fortsatt liker å kalle det.